Linda Nordgård

Vær så snill, hjelp meg

  • Publisert: 29.08.2017, 00:17
  • Kategori: Meninger
  • For å lese hele statusen klikk på bildet.

    Hei dere!

    I går leste jeg denne statusen på Facebook, og som mange andre måtte jeg selvfølgelig like og dele. Jeg fikk også lyst til å gi hun som skrev den en klem, applaus og en stor takk for at hun hjalp et menneske som trengte det. Jeg ble samtidig provosert og oppgitt av alle menneskene som gikk forbi uten å gjøre noe som helst, som jeg har blitt mange ganger før. Jeg tenkte litt til, og det slo meg at «Hvorfor i alle dager føler jeg en SÅ stor trang til å takke dette fremmede mennesket for det hun gjorde, når det er en selvfølge!?" Og så ble jeg sint på meg selv, fordi ikke en gang jeg - som mener at jeg er et ålreit medmenneske - tar det som en selvfølge.

    Grunnen til at vi liker og deler statuser, avisartikler og tv-klipp av mennesker som hjelper andre mennesker som om det er en verdensnyhet MÅ jo være at vi ikke er vant til det. Verken å se det, eller gjøre det! Vi snur oss vekk, later som vi ikke ser, tenker at «det er sikkert noen andre som gjør det», og så prøver vi å glemme det vi har sett så fort som mulig. Det at et «normalt», friskt, oppegående menneske hjelper en narkoman som ikke finner riktig inngang på sykehuset blir helt utrolig! Men det er vel egentlig ikke det som er utrolig. Det er det at vi ikke gjør det.

    Hva er det som gjør at et titalls voksne mennesker velger å gå forbi et annet menneske på gata, som tydelig trenger hjelp og ikke klarer å hjelpe seg selv?

    Jeg kan komme på massevis av unnskyldninger, men jeg kan virkelig, virkelig ikke komme på én eneste god grunn. Det finnes ingen god grunn for å ikke hjelpe. Ja, det kan være ubehagelig å snakke med fremmede, spesielt hvis du ikke vet helt hvor du har personen. Det kan være du har veldig dårlig tid, og skal rekke noe. Det kan hende at du også egentlig har behov for hjelp, og synes du ikke har overskudd til å hjelpe noen andre. Men alt det er fortsatt bare unnskyldninger. Hvis du går bak noen som faller på isen, er det ikke da naturlig at du hjelper, eller i hvert fall tilbyr hjelp - uansett?

    Er det vanskeligere å tilby hjelp til noen som ikke kan ta vare på seg selv?

    Jeg har ikke noe godt svar på mitt eget spørsmål, men jeg er helt sikker på at det er noe i det. Det koster oss mer omsorg, mer medmenneskelighet, og mer tid å hjelpe et menneske som ikke klarer å hjelpe seg selv. Og vi vet ikke om hjelpen vår hjelper. Og det er kanskje akkurat der problemet ligger. Vi vet at det mennesket trenger mye mer enn det vi kan gi, og derfor velger vi og ikke gi noe som helst. Ikke en gang et smil. Vi gjør det heller på Facebook.

    Og Facebook teller ikke!

    #samfunn #ansvar #hjelp

  • Publisert: 29.08.2017, 00:17
  • Kategori: Meninger
  • 0 kommentarer
  • hits